La meg få være en giver :-)

I dag ble det så stort for meg at det var en ny dag. Det er noe vi pleier å ta som en selvfølge; vi står opp, den ene dagen er ofte ganske lik den andre, vi får unna våre gjøremål og om kvelden legger vi oss. Sånn går dagene, ukene, månedene og årene, og vi glemmer ofte å stoppe opp og tenke over hva vi egentlig driver med. Livet er en gave, det er ingen selvfølge at jeg er til, at jeg bor i et godt land, at jeg har familie og venner som gjør livet mitt godt å leve eller at jeg er frisk og kan stå opp av sengen hver dag. Vi har mat på bordet hver dag, klær på kroppen og tak over hodet. Og vi har mennesker rundt oss som vi kan gi kjærlighet og få kjærlighet av.

Disse tingene kan ofte bli klisjeer, vakre, gode ord som vi lirer av oss. Men akkurat i dag ble det en virkelighet for meg, jeg ble dypt takknemlig over alle mine velsignelser.

For min del går takken til min Far i himmelen. Han er den som skal ha ære for alt som er godt i mitt liv. "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?" Matt. 6,25. Herren sørger for oss, det er han som har gitt oss livet, det er han som holder liv i oss hver dag, og det er han som ser våre behov og gir oss det vi trenger.

Det man da kan spørre seg om er hvorfor så mange mennesker lider. Hvorfor finnes det folk som tror på Jesus, men allikevel opplever sult, nød, vold, krig etc. Til dette har jeg ikke noe godt svar. Jeg lurer på det samme, jeg stiller stadig spørsmål og undrer meg. Men en ting har jeg kommet frem til. Det jeg først og fremst bør spørre om er: Hvorfor tillater JEG at mennesker lider? Jeg kan kun svare for hva jeg selv gjør, det eneste ansvar jeg har er hva jeg gjør eller ikke gjør for at verden skal bli et bedre sted å leve. Og det er det Jesus en dag vil spørre meg om også: hva har du gjort og hva har du ikke gjort for mine minste? Jeg er på ingen måte rik, men i forhold til alle dem som hver dag dør av sult, er jeg millionær. Og vi har vaner og forbruk i vårt samfunn som vi burde skamme oss over. Så mye vi tror vi bare MÅ ha, mens vår bror og søster ligger og sulter ihjel ved siden av oss.

Min bønn er at mitt hjerte skal bli varmere, at medlidenheten skal bli større og egoismen og grådigheten mindre. La meg få dele og gi av det jeg har og ta mitt ansvar for mine medmennesker. La det bli en sann glede å gi. Ikke for å oppnå noe, eller selv å få noe, men for å være den Jesus vil jeg skal være, for å være mot andre slik jeg ønsker at andre skal være mot meg.

Det er ikke Gud vi skal skylde på når vi ser urettferdigheten i verden, men hvert enkelt menneske har ansvar for hva de gjør eller ikke gjør for å rette opp urettferdigheten. La dette bli en bønn i våre hjerter: at vi skal få oppleve gleden ved å dele :-)