GLEDE

Vi har alle gode dager, dager som ikke er fullt så gode og dager som bare er mørke og triste. Vi har dager der vi er så langt nede at vi tror livet aldri vil bli godt igjen. Alt ser mørkt ut, vi klarer kun å fokusere på problemer, og er ute av stand til å se alt vi har å være takknemlig for. I mitt liv har det vært tunge ting, og i tillegg har jeg hatt en personlighet som lett slipper inn tunge, destruktive tanker. Men for noen år siden tenkte jeg mer og mer på at det står i Bibelen at vi skal glede oss alltid, glede oss under alle forhold. Jeg tror på alt som står i Bibelen, og tenkte at da vil jammen jeg også ha del i den gleden det står så mye om. Jeg tok for meg og leste, fra begynnelsen til slutten, alle steder ordet glede står nevnt. Det fikk vokse og gro i meg, og gradvis kjente jeg at selv om livet kunne være tøft, selv om jeg kunne ha det fryktelig, omstendighetene kunne se fullstendig håpløse ut, så hadde jeg en glede inni meg som ikke kunne tas fra meg. En predikant sa det så enkelt og morsomt en gang: "Jeg har prøvd sur, jeg har prøvd glad. Glad er best!" Gradvis har jeg opplevd mer og mer hvordan gleden vokser frem og gir en ufattelig styrke gjennom alle ting. Jeg har en veldig god venninne som også har opplevd tøffe tak i livet, og vi har snakket om dette mange ganger; hvor fasinerende det er at selv når livet raser sammen rundt en, så har vi evnen til å glede oss. Det er guddommelig, en gave fra himmelen, menneskelig sett komplett umulig. "Sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!" Neh.8,10. Jeg tror trygt jeg kan gå god for dette, jeg har ikke alltid opplevd livet som like givende og godt, men gleden finnes inni meg, og jeg slutter aldri å forundre meg over det. Det som Jesus gir oss, det varer, og man finner aldri en god erstatning på denne jord, uansett hvor lenge man leter.