
HÅP
Jeg har brukt ordet "håp" som overskrift, fordi jeg synes håpet i oss mennesker er så fantastisk. Vi kan bli knekt og knust, bli fratatt verdighet, selvfølelse, glede og det meste i livet, men håpet ser ut til å være det siste som forsvinner i et menneskes liv. Selv har jeg opplevd mye som har gjort vondt, men håpet om at noe bedre ligger foran har holdt meg oppe. Gud har lagt det ned i alle mennesker; evnen til å holde fast på håpet om et godt liv og en evighet med Ham. Jeg fikk et løfte for flere år siden om at jeg skulle "se opp til Gud og stråle av glede". Da mer og mer i mitt liv gikk nedoverbakke, lurte jeg på om jeg noen gang skulle få se løftet gå i oppfyllelse, men noe i meg klarte å holde fast i det, jeg klamret meg til troen på at jeg skulle få stråle av glede, og det var med på å gjøre at jeg ikke ga opp. Mennesker kan oppleve så ufattelig mye smerte i livet, men håpet om noe bedre er der uansett hvor mørkt ting ser ut. Vi håper på noe vi ikke ser, ellers hadde det ikke vært håp lenger. "Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet." Rom.8,24-25. Jeg er glad for at Gud har gitt meg håpet, jeg hadde ikke sittet her i dag og skrevet dette om ikke det var for at jeg i mine mørkeste, tyngste dager har hatt et håp, tross alle omstendigheter.
Jeg har brukt ordet "håp" som overskrift, fordi jeg synes håpet i oss mennesker er så fantastisk. Vi kan bli knekt og knust, bli fratatt verdighet, selvfølelse, glede og det meste i livet, men håpet ser ut til å være det siste som forsvinner i et menneskes liv. Selv har jeg opplevd mye som har gjort vondt, men håpet om at noe bedre ligger foran har holdt meg oppe. Gud har lagt det ned i alle mennesker; evnen til å holde fast på håpet om et godt liv og en evighet med Ham. Jeg fikk et løfte for flere år siden om at jeg skulle "se opp til Gud og stråle av glede". Da mer og mer i mitt liv gikk nedoverbakke, lurte jeg på om jeg noen gang skulle få se løftet gå i oppfyllelse, men noe i meg klarte å holde fast i det, jeg klamret meg til troen på at jeg skulle få stråle av glede, og det var med på å gjøre at jeg ikke ga opp. Mennesker kan oppleve så ufattelig mye smerte i livet, men håpet om noe bedre er der uansett hvor mørkt ting ser ut. Vi håper på noe vi ikke ser, ellers hadde det ikke vært håp lenger. "Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet." Rom.8,24-25. Jeg er glad for at Gud har gitt meg håpet, jeg hadde ikke sittet her i dag og skrevet dette om ikke det var for at jeg i mine mørkeste, tyngste dager har hatt et håp, tross alle omstendigheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar