David

I andre Samuelsbok kap. 6 kan vi lese om da paktens ark kom tilbake til Jerusalem. Som vi kan lese gjennom Israelfolkets historie, var paktens ark ensbetydende med Guds nærvær. Den ble oppbevart i det aller helligste, og presten som fikk gå inn dit tilbrakte tid sammen med Gud. Dette var grunnen til at David danset av glede da paktens ark ble brakt tilbake til Jerusalem.

I vår tid er det heldigvis slik at vi alle kan komme inn i Guds nærvær, fordi Jesus gjorde dette mulig da han døde på korset, og forhenget i tempelet (inn til det aller helligste) revnet.

Selv har jeg opplevd perioder i livet der jeg har følt det som om Gud ikke var nær. Det er valg og omstendigheter i livet som gjør at man selv trør ut av Guds nærvær - Han har vært der hele tiden - men man slipper inn forstyrrende elementer så man "skyver Gud bort". Spesielt i en periode levde jeg fullstendig uten å kjenne Guds styrke i mitt liv. Jeg hadde tatt valg som jeg skammet meg over, som fikk katastrofale konsekvenser, og jeg trodde ikke Gud ville ha noe med meg å gjøre. Da jeg endelig fikk ryddet opp og våget å nærme meg Gud igjen, var det som å få livet i gave en gang til. Jeg følte at jeg gikk fra å være død til å bli levende. Og gleden var ubeskrivelig.

David danset av glede. Jeg danset ikke akkurat, men jeg oppførte meg, i likhet med David, litt merkelig i manges øyne. Fremdeles er det nok mange som synes jeg er rar og unormal, for jeg liker å dele min glede, og det er det ikke alle som liker. Davids egen hustru Mikal foraktet David i hans glede over å ha fått arken tilbake. Jeg ser Mikal som et bilde på andre mennesker, kanskje spesielt kristne, som ikke helt tåler at mennesker "tar av" i sin glede over Jesus. Det som skjedde med henne var at hun forble barnløs til sin dødsdag. Likedan vil man bli ufruktbare i sitt liv/kristenliv dersom man pirker på andre, og synes enkelte har en "feil" måte å være kristen på. Det finnes ingen oppskrift på hvordan en kristen skal være, og Jesus ser til hjertet, ikke til masker, innøvde fraser og uniformering.

Jeg vil glede meg over andres glede, selv om de kanskje ikke viser den på samme måte som jeg selv ville gjort. Og jeg må passe meg så jeg ikke blir en "kristen-politi" som tror jeg har svarene på hva som er riktig oppførsel.

Og det viktigse av alt er at Guds liv vises i våre liv, at det merkes på oss at vi har fått frihet og glede, og at vi viser Jesu kjærlighet til andre mennesker.