DØM IKKE ETTER DET DERE SER!

På fødeavdelingen på sykehuset ligger to nyfødte gutter, side om side i de små sengene sine. De har kommet til verden samme dag, og mødrene deres deler rom på avdelingen. Begge to er uskyldige og hjelpeløse, fullstendig avhengig av at andre tar seg av dem og dekker alle deres behov.




Lille Marius sin mamma er lykkelig. Hun og mannen har ventet på dette barnet. De har gode, trygge jobber, hus, bil, god økonomi, i det hele tatt ligger alt til rette for det nye familiemedlemmet. På nattbordet hennes står det så mange blomstervaser at det nesten ikke er plass til dem alle. Babyen har fått haugevis av bamser, klær og andre gaver. De har hatt besøk av stolte besteforeldre, tanter og onkler i tillegg til at barnets pappa er der så mye han kan. De gleder seg til å reise hjem og starte livet sammen med Marius.




Thomas sin mamma ligger på det samme rommet. Hun gråter når ingen ser henne. Faren til Thomas er forlengst forsvunnet ut av livet deres, og han har ingen interesse av å treffe sin nyfødte sønn. Morens foreldre kommer ikke på besøk. De synes datteren har tatt så mange feil valg i livet, havnet i så mye trøbbel, at de har gitt henne opp. Spesielt ille ble det for dem da hun skulle bære frem et barn som ikke har en far og ingen fremtid. Thomas og mamma er helt alene i verden. Hun elsker gutten sin, men hun er livredd for fremtiden.




Marius vokser opp i et trygt og godt hjem. Han gjør det godt på skolen, han er sosial, flink i idrett og populær blant vennene og etter hvert hos jentene. Han får seg en god utdannelse, en godt betalt jobb, han gifter seg med sin kjæreste gjennom mange år og de har det stabilt og godt.




Thomas derimot får en turbulent oppvekst. Hans mor føler seg ensom og redd, og havner i armene på feil menn. Det er stadig bråk og uro i hjemmet deres. Noen av mennene er voldelige, både mot moren og Thomas. Inni Thomas blir det mer og mer hardt. Som barn hadde han et mykt hjerte og han trodde alltid ting skulle bli bedre, han tviholdt på håpet. Men med årene forsvant håpet fordi han forsto at ting ikke kom til å bli bedre. Hans mor ble mer og mer trist og likegyldig, og Thomas gjorde som han ville. Han havnet i trøbbel, fikk venner som ruset seg og livet gikk fort nedforbakke.




En dag er Marius ute og går tur sammen med sin lille familie. Han er tilfreds med livet, det er slett ikke verst å leve tenker han. Men han synes det er ille å se alle rusmisbrukerne som ødelegger gatebildet. De tigger penger og plager andre mennesker. "De har valgt rusen, jeg har valgt å ikke ruse meg, så enkelt er det, og da får de ta konsekvensene av sine valg" tenker Marius. "Jeg har gjort fornuftige valg i livet, mens de har valgt annerledes og nå kan de takke seg selv. I tillegg snylter de på mine skattepenger og er kun en byrde, en pest og en plage for oss som vil leve ordentlig og ha fred og ro." Thomas sitter på gaten, han har en kopp foran seg med teksten: "Jeg er narkoman, vil du hjelpe meg med noen kroner?" Idet Marius går forbi sender han Thomas et blikk fylt av forakt. Thomas fikk stadig disse blikkene, men han ble aldri vant til det. Det var like vondt hver gang. Idet Marius passerer Thomas, hvisket han en kommentar til sin kone, og de ler godt mens de går videre.




Neste dag var Thomas sin siste dag i denne verden. Overdose. Et uhell kanskje? Eller med vilje fordi han ikke orket mer? Thomas hadde fått fred ihvertfall, nå var han hjemme i himmelen hvor ingen foraktet ham. Jesus så aldri en skitten, plagsom rusmisbruker. Han så den lille babyen som kom til verden, et barn han elsket og hadde gitt sitt liv for. Og han elsket ham like mye, uansett hvordan livet hans var. Han så bare sin elskede gutt. Og han forsto hvorfor alt hadde gått så galt. Han så at Thomas aldri hadde hatt en sjans til noe annet liv. Han hadde ingen valg. For Marius derimot var alt tilrettelagt fra han kom til verden. Det var ikke Marius sin fortjeneste at han fikset livet. Og det var ikke Thomas sin feil at det gikk så galt. De kom til verden helt like, uskyldige og hjelpeløse, fullstendig overlatt til de som skulle gi dem omsorg.




"Døm ikke etter det dere ser" står det i Bibelen. Gud forstår, han ser bak tingene, han ser hvorfor ting har blitt som det har blitt, hva andre har påført uskyldige mennesker, og han elsker alle med samme kjærlighet. For Gud er det ingen forskjell på Thomas og Marius. Han er ikke mer fornøyd med Marius fordi han gjorde det beste ut av livet. Og det smerter Jesus å høre hver gang noen håner og forakter et av hans elskede barn.




La oss ikke dømme, men respektere alle mennesker like mye. Kong Salomo og Jørgen Hattemaker stiller likt når de en dag skal stå ansikt til ansikt med sin Skaper.